Blogg

Fristedet 🙏🏼

"Jau", hører jeg inne fra badet. Jeg vet ikke om det er han som har blitt oppringt, eller om det er han som ringer, det får være det samme. Det snakkes i alle fall i telefonen der inne, og det imens han sitter på do. Og hvordan vet jeg at han sitter på do, tenker du vel? Det vet jeg fordi jeg flere ganger har fått til svar når jeg har ringt han, "jeg sitter på do, jeg skal sjekke når jeg er ferdig", (eksempel fra når jeg er i butikken og ber han sjekke i kjøleskapet om vi har rømme). Og det er ikke det eneste som skjer der inne kan jeg fortelle deg. Nei, der skjer litt av hvert du! Alt fra lesing av Donald til å snoke på Facebook. Jeg kan for eksempel sitte i stua å tagge han i noe, for så plutselig å få svar fra han. Hva mer gjør så menn når de er på do? Og vil vi noen gang få svar på hva som skjer bak den lukkede døren, hvem vet? Én ting jeg i alle fall vet, er at det tilbringes MYE tid der inne. I hvert fall 20 minutter til en halvtime, om ikke mer! Hvorfor bruker egentlig menn så lang tid når de er på do? Er det ikke bare å gjøre seg ferdig med "skitarbeidet", and that's it liksom. Jeg har hørt rykter om at dette rommet er et slags fristed (fra kjerringa, unger og hverdagens kjas og mas, da vel)? Ikke i dette tilfellet, ikke i dette huset. Når Thomas sitter på do, kan jeg godt finne på å snakke til han, og be han om å gjøre diverse ting når han er ferdig der inne, han får aldri fred han, stakkars! Men igjen, hvis han kan snakke med alle andre når han er der inne, så burde vel ikke jeg være noe unntak?

Og når vi først er inne på tidsbruk ved toalettbesøk....., hvem i alle dager er det som vil bi sittende i sin egen skitlukt, i opptil en halv times tid? Ikke jeg hvertfall. Nå lukter min heldigvis bare blomster, og dette gjelder visst også alle andre jenter. Thomas kan til og med finne på å nyte en øl der han sitter og "arbeider". Min venninne Silje sa til meg, "æsj, du kan ikke ha tannbørsten stående på vasken, det kommer jo masse bæsjepartikler i luften når man går på do!" Kjempe deilig å nyte en øl der inne da, eller hva...? En annen ting jeg har lurt på når det gjelder menn og skitarbeid er, hva gjør de når de er ferdige? Tørker de seg, for så å sette seg ned igjen å lese ferdig? Eller blir de sittende med skiten i ræva til toalettbesøket er over? Vet ikke engang om jeg vil vite svaret på det.

 


Klokken er 09.18 idet jeg hører døren låses.

 


Noen er glad i Donald, gitt!

 


Det finnes vel en god del av disse der ute.....

 

 


#denfølelsen

 

 

video:trim

"Jeg kan ikke gå i butikken å kjøpe bare dopapir, folk får bilder i hodet og da ser det ut som her kommer Thomas Giertsen (i dette tilfellet Thomas Randal), han skal hjem å drite!"

Er det virkelig slik det føles å kjøpe bare dopapir? Det er i alle fall slik det føles å kjøpe bare tamponger, eller bind, for den saks skyld. "Her kommer Rita, HUN har mensen! Derfor legger jeg alltid til en ekstra vare, et brød for eksempel, selv om jeg egentlig ikke trenger det. I en alder av 28 år tør jeg altså forsatt ikke å kjøpe bare tamponger, jeg føler meg enda som den flaue tenåringen som kjøper det for aller første gang. Er det bare meg eller?

 

video:trim

Ingen regel uten unntak... "Jeg mener hovedregelen er, i utgangspunktet, så bør du ikke drite hos andre, med mindre du ikke er på besøk og det oppstår en akutt situasjon mens du er på besøk!"

 

video:trim

"Det er godt å ha nokke å lese, kan eg ta med meg den å lese ja........"

Her får vi vite (som jeg nevnte tidligere) at det er fullt av bæsjepartikler inni hele rommet. Hvorfor tror du det lukter? Fordi det er partikler i luften, det er tarmflora, rundt i luften!

 

 



Nå er han visst ferdig med skitarbeidet, og klokken har rukket å bli 09.41, han var relativt "kjapp" i dag, gitt!

 

 

 

 

 

Positiv test!!! 😃😃😃

Nå igjen?!, tenker du vel. 

Neida, dette var i fjor.

 

Her befinner jeg meg altså, alene, på et hotel ikke så langt unna Gardermoen, snart på vei hjemover. På vei hjemover, -med verdens største hemmelighet i "kofferten". Det er 1. Mai 2015. Jeg og to venninner kom dagen før tilbake til Norge, etter å ha vært en uke i Florida på besøk hos noen venner av oss. Klokken har ikke rukket å bli 6 enda, men jeg er allerede våken. Jeg skal reise hjem med morgenflyet, og står opp i god tid slik at jeg rekker å få i meg litt frokost før jeg setter nesa mot flyplassen. Lite visste jeg om hva denne morningen ville by på! 

Thomas og jeg prøver nemlig å bli gravide. I februar "får jeg nok", og velger å kaste p-pillene! Nå klarer jeg ikke å vente mer, jeg vil bli gravid NÅ, -og aller helst i går! Vi var egentlig blitt enige om å vente til april, i tilfelle jeg ble gravid med en gang, og siden vi ikke ville ha barn så sent på året. Men april virket plutselig som en evighet til, så da ble det noen endringer i planen! 

23. April er avreisedatoen for turen vår til Florida. Vi har da siden midten/slutten av februar prøvd "å lage barn", uten hell. Jeg har tatt utallige graviditetstester (bare i tilfelle noen skulle vise feil) ihåp om at jeg er gravid! Skuffelsen er like stor hver gang resultatet viser seg å være negativt. Jeg føler nesten at jeg stresser med å bli gravid, enda det bare har gått to måneder. Så skjer det. Jeg har regnet meg fram til at jeg skal ha eggløsning rundt den 22.-23. April, så nå er det bare "å sette igang!" Vi har sex dagen før jeg skal dra, og dagen jeg skal reise. Denne gangen skal jeg bli gravid! Jeg står på hender i senga samtidig som jeg lener meg mot veggen, her skal alt prøves for å lykkes! Det kan ligne på dette synet, en smule ustabil altså... 😂



 

Dagene i Florida går, og jeg venter spent på at jeg skal kunne ta en graviditetstest! Jeg river med meg en 2-pakning når vi er på butikken, og passer på at ingen får det med seg. Men hun i kassa er alt annet enn diskré. "ARE YOU PREGNANT?!", spør hun høylytt, og smiler fra øre til øre, nesten mer spent enn meg! Heldigvis står de andre såpass langt unna kassa at de ikke får med seg samtalen som foregår mellom oss. Jeg tar meg selv i å bli relativt sjokkert over at hun spør meg om noe slikt, og tenker at det ville aldri ha skjedd i Norge. Likevel synes jeg samtidig at det er litt gøy. Hun er liksom så nyskjerrig og glad, på mine vegne, enda hun ikke vet om jeg er, eller i det hele tatt ønsker å være gravid. For hva vet vel egentlig hun om det? Og det stopper ikke her. Neida, hun fortsetter å spørre meg om både det éne og ándre. "Når hadde du mensen sist?", "håper du å være gravid?", og "hvor gammel er du?", spør hun, og avslutter samtalen med å ønske meg lykke til, etter at jeg har svart på spørsmålene hennes. Merkelig, men artig opplevelse, tenker jeg.

Vel hjemme i leiligheten sniker jeg meg inn på badet for å ta en test, mens de andre andre sitter i stua og skravler. Jeg tar den vel og merke ett par dager for tidlig, jeg klarer bare ikke å vente. Nok en gang er den negativ. Baaah, skal jeg aldri bli gravid??, tenker jeg for meg selv. Jeg vet jo at jeg har tatt den for tidlig, men antar at jeg er nok ikke gravid uansett, og glemmer så litt av hele greia.

 

Så sitter jeg altså her på sengen, på dette hotelrommet. Jeg roter igjennom kofferten på leting etter toalettmappen min, og kommer over den ubrukte testen som er igjen i pakningen, hadde glemt av hele greia jeg. Jaja, jeg kan jo ta den bare for å ha gjort det, tenker jeg. Resultatet skal til å sjokkere meg! Jeg rusler inn på badet, tisser på pinnen, og legger den ifra meg på vasken idet jeg rusler ut på rommet igjen. Jeg kler på meg, pakker kofferten, og ser over rommet en siste gang for å sjekke at jeg har fått med meg alt. Så går jeg inn på badet, tar opp testen, og holder bokstavlig talt på å gå i taket! JEG ER FAEN MEG GRAVID!!!!! Jeg kan nesten ikke tro mine egne øyne! Flere ganger ser jeg på testen, og sier inni meg, "det står pregnant, det står ikke not pregnant", og staver til og med pregnant for meg selv, bare for å være helt sikker. "In the heat of the moment", tar jeg meg selv i å synge og danse rundt på badegulvet i all gledesrusen, mens jeg FILMER meg selv! Filmen var jeg desverre så dum å slette, jeg ble bare flau av å se den etterpå, men det hadde vært artig å ha den den dag i dag! 😂 



ENDELIG!

 

Glad, pen (med sminke på) og GRAVID!!! 😃😃😃

 



 

Og vips, ni måneder senere kom denne vesle karen til verden, og jeg er hodestups forelska! 💙💙💙

Husarbeid og en eks...

Husarbeid, et skummelt ord for mange menn. Hva skal hun ha meg til å gjøre nå, tenker de vel. Støvsuge, ta opp vasken, gå med søpla....., lista kan være lang. "Hva skal jeg med ei kjerring (som han så pent kaller meg) hvis jeg må lage middagen min selv?", kan Thomas finne på å si. Bare for å fyre meg opp, det er jeg sikker på. Og det klarer han også. For å unngå slike situasjoner hvor du har mest lyst til å gi han ett ballspark, kan det være lurt å fordele arbeidsoppgavene. Vi, for eksempel, har det slik at han gjør "uteoppgaven", og jeg gjøre "inneoppgavene". MEN det er aldri en "regel" uten ett unntak. Unntaket her er at han må hjelpe til inne med de "lette" tingene. Ting som er gjort på null-komma-niks. Å stable inn i, eller å tømme oppvaskmaskinen, for eksempel. Hvor lang tid tar det deg å gjøre det liksom?
 




Likevel blir det altså ikke gjort. Noe annet kan være å gå med søpla bort til dunken, eller å sveipe kjapt over gulvet med støvsugeren. Jeg tror ikke han tenker over hvor glad (og ikke minst overrasket) jeg ville blitt om han faktisk tok initiativet til å gjøre noen av disse tingene. Han kunne fått seg noen "kjærestepoeng" der gitt! Kjærestepoeng er noe du opptjener deg over en viss tid, og senere kan bruke til å gjøre ting DU vil. Som å dra ut på byen med gutta, for eksempel. Eller dra en uke på fjellet for å fiske. (Det siste alternativet krever ekstremt mange poeng, bare så det er sagt). Når disse poengene så har blitt brukt opp, må du opptjene deg nye. Jeg sitter så her og lurer, er alle menn der ute like håpløse som min? Jeg håper, og velger å tro at grunnen til at han ikke gjør disse oppgavene er fordi han rett og slett ikke ser at det trengs og gjøres, og at han ikke med vilje velger å ikke utføre dem. Ikke har vi sex, og til tider er vi mer venner enn kjærester. Jeg er hans hushjelp, føler jeg. Skjerp deg, mann, hadde det ikke vært for meg hadde du ikke hatt rene truser å ta på deg om morningen!! Tro meg, jeg vil ikke gå rundt å mase på han dagen lang, men det kan fort bli sånn.

Oppi alt dette er det fint å ha noen å kunne støtte seg til. Noen å få ut fustrasjonen sin til. Noen som skjønner hvordan du har det. En god venninne, for eksempel. Gjerne en venninne som har, eller har hatt det likedan selv. Gjerne hans eks. Hans eks, min nå, meget gode venninne. Jeg regner med at han nå angrer på den dagen han introduserte oss for hverandre. Lite visste han om at vi kom til å bli  gode venner, lite visste jeg om at vi kom til å bli så gode venner.



To gode venner ❤️ 

 



"Ikke gjøre ditt, ikke gjøre datt! Oppfør deg nå!", sier "jentene hans" i kor.

 

Torill er hennes navn, denne eksen. Altså, vi er alle sammen venner, både jeg, Thomas, Torill og Marius, Torill's kjæreste, bare så det er klart. Jeg var så heldig å bli introdusert for henne, -for så senere å bli veldig godt kjent med denne herlige dama! Du vet, når du blir sammen med noen forventer du vel egentlig aldri å bli venner med eksen. Eksen er vel heller i de fleste tilfeller det noen vil kalle ett hespetre. Men ikke i dette tilfellet. Torill er alt annet enn ett hespetre. Hun er faktisk så langt unna ett hespetre du kan komme. Av og til liker jeg henne bedre enn jeg liker Thomas. Hun er snill som dagen er lang. Snill, så utrolig snill. Irriterende snill, faktisk. Hun er snillere enn meg hun, og hun er hans eks. Og hvem vil vel egentlig at kjæresten skal ha slik en snill eks, slik en koselig eks? Hvem er det egentlig som er venner med kjærstens eks i det hele og store? I am. Og glad er jeg for det. Til Torill kan jeg gå å sladre om når Thomas "ikke oppfører seg", og hun føler med meg og gir meg sin dypeste sympati. Hun har nemlig vært igjennom akkurat det samme når hun var sammen med ham, så jeg har hennes fulle forståelse. I "timesvis" kan vi bli sittende å snakke om hans "feil og mangler" (nå og da), og hva han må bli flinkere til. Sammen har vi funnet ut at han har forbedret seg siden han var sammen med henne, nå løfter han faktisk bena når det skal støvsuges ved sofaen. 👏🏼



Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt "du må hjelpe til med å støvsuge her hjemme". Vi har nemlig en hund, en hund på størrelse med en ponni. En ponni som veier godt over 50 kg. En leonberger. Taiga er hennes navn, hun er "storesøstra" til Trym, og hun har MYE pels. Derfor må det støvsuges så og si hver dag, i allefall på denne årstiden. Jeg sa til Thomas når jeg var gravid, "når ungen kommer til verden så MÅ du hjelpe meg med å støvsuge, for etterhvert kommer han til å kravle rundt på gulvet, og vi kan ikke ha ungen full av hundehår". Ja, for så lenge har jeg mast på han om denne støvsugingen. Men ingenting ser ut til å hjelpe. Rådvill som jeg var, snakket jeg med Thomas' kompis, Rune, og finner altså ut at de to er av samme ulla. Rune sier til meg at han ser ikke hybelkaninene som har slått seg til ro i både kriker og kroker. Han kan til og med GÅ OVER skittentøyet, uten å tenke at han burde kanskje burde sette på en vask. Dette er noe vi kvinner har i oss instiktivt, sier han, og det er nok sant det.

Hva skal vi så gjøre med dette vedvarende problemet? Jo, det skal jeg fortelle dere. Jeg går til innkjøp av en ukeplanlegger. Nå kan han hverken lure seg unna, eller "glemme" arbeidsoppgavene sine. 




Her blir jeg å skrive opp hva han har å gjøre iløpet av dagen, og når han har gjort det kan han krysse av i ruten, akkurat som et lite barn. Men noen ukelønn, det trenger han ikke å forvente. Nå gjenstår det bare å se om denne ordningen blir å fungere. 🙉

Jeg ønsker med dette alle der ute en fin lørdagskveld, vennlig hilsen "mannehateren", som Thomas kalte meg etter å ha lest innlegget mitt. 😂

Let's talk about sex, baby, let's talk about you and me

SEX. 

Sånn, der fikk jeg oppmerksomheten din.

Sex, ett kort ord med store forventninger som hører med. Jeg er ikke lenger sikker på hvordan man gjør det, SÅ lenge siden er det. Jeg ser det på TV og film, jeg leser om det, jeg hører om det, alle har det, bare ikke jeg, bare ikke vi. 

Sånn kan det nemlig bli når hverdagen din plutselig blir snudd på hodet. Vi har blitt foreldre, til en liten gutt. En glad liten gutt som velger å starte dagen sin klokken 6 (ironisk nok). 7 -om du er heldig! Glem alt som heter morgensex, her er jeg! Jeg skal mates, jeg skal skiftes på, jeg vil ha oppmerksomhet, og jeg heter Trym. 

      

Tittei, -her er jeg!

Å få våkne opp til at dette runde lille, søte fjeset møter meg, er den beste starten på dagen jeg kan tenke meg. Jeg er heldig som får være så lenge hjemme med han. Heldig som får lov til å våkne opp sammen med han, dag etter dag. Han er så glad, full av energi. Smiler, flirer og "skravler" i vei. Etter å ha sovet natten igjennom har denne lille karen mye å fortelle. 💙 

Vi derimot, er vel alt annet enn full av energi. Den éne er så trøtt, at han ser seg nødt til å sitte oppreist i sengen en liten stund, før han engang tør tenke tanken om å plante bena på gulvet. I frykt for at han faktisk skal gå, rett i gulvet. Rett i gulvet, fordi han er så trøtt at han ser stjerner. Sånn kan det faktisk oppleves å være pappa. Så kan du jo bare tenke deg hvordan det da er å være en trøtt mamma om morningen..... 

 

SÅ, tilbake til denne sex'en. 

Når jeg og Thomas ble sammen, bodde jeg i Tønsberg og han i Bjørnevatn. I over ett år hadde vi et distanseforhold, før jeg til slutt tok til fornuft og valgte å flytte "hjem" igjen. Iløpet av det éne året ble det mye reising fram og tilbake. Vi så hverandre alt fra hver tredje uke til hver femte. Det er tungt å ha det sånn. Å være så langt unna en man er så glad i. Å savne noen, så utrolig mye. MEN, samtidig er det også veldig godt å kjenne på denne følelsen. Savnet etter en person. Det er faktisk ganske fint, samtidig som det er tungt. Men når vi først møttes, da, DA, skal jeg fortelle deg, DA var det fyrverkerier! Boom boom, bæm bæm, all day long, all night long!!

Jeg savner denne følelsen. Å være nyforelska. Å være så vill etter hverandre at man knapt nok kan få av klærne kjapt nok. Nå må sex nærmest planlegges. "I dag skal vi", "i dag burde vi", og "nå er det lenge siden", har blitt gjengangere her i huset. Så befinner vi oss altså her igjen, liggende i hver sin ende av sofaen, føtter mot føtter. Nok en kveld vinner Paradise Hotel valget, om ikke den éne av oss allerede har sovnet da. Jaja, kanskje i morgen. Vi har blitt til ett av de parene som ligger og fiser om hverandre på sofaen. Ja, jeg fiser. Jeg, som sa jeg aldri kom til å bli så komfortabel at jeg kom til Å FISE foran kjæresten min. Men det er ingen andre jeg heller vil ligge å fise sammen med enn akkurat deg. And that's what real love is. ❤️ 

Fra burugle til Miss Universe 👸🏼

Når du blir mamma blir prioriteringene dine plutselig litt annerledes. Jeg, for eksempel, har hverken lyst eller tid til å bruke over en halvtime på badet for å sminke meg, slik som jeg mer enn gjerne gjorde før. Jeg skal være såpass ærlig å si at jeg har ikke den beste selvtillitten, og jeg føler meg langt ifra noen naturlig skjønnhet. DA er det fint å ha litt sparkel å kunne kaste i ansiktet på morningen. I alle fall når du har vært oppe x-antall ganger iløpet av natta, på grunn av den lille mannen som sover ved siden av deg. Jeg skal ikke klage, jeg får faktisk ganske mange timer søvn, men når det er usammenhengende blir du likevel trøtt.

Trym våkner som regel mellom klokken 6 og 7, og da ammer jeg han i senga før vi står opp. Vi står opp, jeg og Trym, ikke Thomas. Han ligger her han........

        

Den som sover synder ikke...

 

Jeg kjenner det sakte, men sikkert bygger seg opp ett sinne inni meg. Hva i all vide verden er det som får han til å tro at det er HAN som har rett til å sove videre. Sove videre, han har ikke vært våken engang. Han hører faktisk ikke at ungen hans ligger ved siden av han og skriker på det som virker som høyeste volum. Er det noen som har rett til å legge seg ned igjen å sove så er det meg. Jeg som er oppe og ammer flere ganger iløpet av natta, jeg som gang på gang lener meg over sprinkelsenga for å lete etter smokken, som nok en gang puttes inne i den lille søte munnen til veslemann. Så trøtt at øynene går i kryss. Thomas stakkars, ligger der og sover, helt uvitende om at jeg er "sinna" på han. Han har sikkert ikke fått med seg at vi har stått opp engang. Han kan jo ikke noe for at han sover så tungt, det vet jeg jo, likevel tar jeg meg selv i å irritere meg over den "friheten" han har tatt seg.

Klokken nærmer seg 10, og ut av soverommet kommer denne karen tuslende.....



 

"Flott", sier jeg. "Nå kan du skifte på lillemann, dette er tredje gang han fyller bleia siden vi stod opp", og tenker for meg selv, nå kan jeg endelig gjøre meg ferdig på badet. På tre timer har jeg rukket å spise frokost, gå på do, dusje, gre håret, og få på meg "den grunnelggende" sminken. Dette er en bra dag. Når jeg er alene med Trym har jeg som regel ett minutt ledig her, og ett minutt der, alt ettersom hvordan humør til den lille mannen er. Rekker ikke gjøre meg mye pen på den tiden skal jeg si deg. 

 

Og sååå glad blir lillemann når pappan hans kommer for å skifte på han. Begge to ser fram til den overfylte bleia som nå skal skiftes ut med en ny. Deilig for den lille stompen.



 

Thomas i kjent stil på morningen, rusler rundt i bare trusa... 😂



 

Jeg derimot, jeg ser fram til å kunne gå fra å se ut som noe som kan minne om ett fugleskremsel som står midt på ett jorde, til å plutselig føle meg som Miss Universe. Utrolig hva litt sminke kan gjøre. Når du går hjemme en hel dag orker du rett og slett ikke å bruke tiden din på dette tullet. Så, når du skal noe, og først får på deg litt sminke, etter å ha gått flere dager uten, da skal jeg si deg, -DA føler du deg plutselig veldig pen. En deilig følelse, særlig for en trøtt og sliten mamma. Blir nesten litt innbilsk, så pen føler jeg meg nemlig. På bildet under kan du se hvilke mirakler litt sminke kan utrette.....



 

Bilde 1: på morningen, med gårsdagens sminke på

Bilde 2: nydusja, uten ett gram sminke på

Bilde 3: jeg har fått på meg "ansiktet". I feel so pretty, oh so pretty. Trutmunn for ekstra penhetseffekt

Jeg stod i dag ansikt til ansikt med min verste fiende, -meg selv. Å legge ut dette bilde krever for meg mye mot. Jeg hater å vise meg uten sminke,  jeg føler meg ikke komfortabel i det hele tatt. Så i dag er jeg litt stolt av meg selv, og det må være lov. Når du som regel alltid bruker sminke, og så plutselig våger deg til å gå en dag uten, er det ikke noe gøy når noen sier "du ser litt blek ut", eller min favoritt, "er du syk?". Jeg får mest lyst til å svare ja. Ja jeg er syk, men jeg svarer "nei, det er faktisk slik jeg ser ut". Nå har jeg heldigvis lært meg og ikke bruke alt for mye tid på å tenke på hva andre synes om meg, og hvordan jeg ser ut. Folk bryr seg vel ikke engang. Det viktigste er jo trossalt at du har det bra med deg selv. Med dette takker denne burugla for seg, og ønsker alle en fin dag, med eller uten sminke 💋

 

(Super)Mannen i mitt liv... 💙



 

Dette er Thomas, kjæresten min. Thomas, pappaen til Trym. Thomas, svigermors drøm. Thomas, mors beste barn. Thomas, mannen som alle gamle damer har sansen for. Thomas, som absolutt alle liker, det virker i alle fall sånn. Men hvorfor, hva er det som er så spesielt med Thomas? Min tante, Gro, sier det er fordi han er så lun. Han er hverken kul, hipp eller moderne, som hun så fint sa det. Jeg måtte le. 

Hva kan jeg så fortelle dere om Thomas? Jeg og Thomas var kjærester når jeg var i slutten av tenårene, men da var Thomas det man kaller en "partyboy". Nå er Thomas snart i midten av 30-årene, han har blitt pappa, og er i fast jobb. Han har blitt voksen. I dag trives Thomas best på fjellet, der kan kan nyte synet av ett åpent landskap med frisk luft i lungene. Fjellet, der hvor han kan fiske, fiske fra morgen til kveld, fiske, han store lidenskap og hobby. 

Thomas er utrolig snill og stiller alltid opp. Både for meg, venner og familie. Spør noen han om hjelp er svaret aldri nei. Han er en grepa kar (som jeg må holde godt på), som en jordmor sa til meg. Thomas, som min mamma er så glad i. Mamma, som forøvrig alltid tar hans parti. Thomas, som kommer hjem fra fotballkveld med gutta, så full at han så vidt klarer å plante det éne benet foran det ándre idet han rusler over plenen og prøver å finne døra. "Ikke vær så streng imot ham, det er nok straff å være fyllesyk", sier hun.

Thomas, som kan få meg sint som en lemmen, men som også får meg til å smile fra øre til øre. Thomas, som er så snill og danser "tisselurdansen" (som jeg kaller den) for meg, når jeg spør så pent. Uten å nøle fremfører han en svært pinlig dans for meg. En dans som går ut på å valse rundt naken mens han beveger hoftene fram og tilbake, fra side til side, slik at tisseluren svinger både hit og dit. Og alt dette gjør han, bare for å få meg til å le. Takk for at du er akkurat den du er. Takk for at du er akkurat passe gærn nok. Takk for at du vil være kjæresten min, takk for at du er den fantastiske pappaen som du er. Og ikke minst, takk for at jeg får skrive dette om deg på bloggen min. 😉 

-For alltid din Rita.

Mitt første blogginnlegg!! 😬

Etter å ha vært utrolig slapp og uopplagt både mandag og tirsdag, våknet jeg i dag opp som en helt ny person, -og det var da jeg kom på den geniale ideen om å starte å blogge! Jeg er egentlig veldig sjenert av meg, så jeg tenkte at dette var en bra måte på å komme litt ut av komfortsonen min! Jeg føler meg #tøffsomtør.

Det er faktisk flere ting som i dag fikk meg til å ta avgjørelsen om å starte å blogge. En av dem er kjæresten min, Thomas. Når jeg ble gravid fikk han, eller vi (husker ikke helt) den artige ideen om at HAN skulle starte en blogg om sin hverdag som pappa, pappautenfilter skulle den hete. Tiden gikk og barnet kom til verden, men ennå ingen blogg. Dette var noe Thomas hadde nevnt til flere venner og arbeidskollegaer, som i spenning ventet på at bloggen skulle starte opp. Nå, snart fire måneder etter at Trym ble født, -tenkte jeg, "nå er det nok, nå starter JEG å blogge!" Thomas påstår at jeg ikke er morsom, men jeg vil i alle fall prøve å få dere til å le!

En annen grunn til at jeg starter å blogge er at jeg til stadighet får spørsmål om hvordan det er å bli mamma, hva vi gjør om dagene, om det ikke blir lange dager hjemme. Sannheten er, -for meg har det å bli mamma vært helt fantastisk! Men selvfølgelig er det dager hvor du bare vil dra deg i håret fordi ungen skriker non-stop, (og det må være lov å si 😂), men med engang jeg ser du smiler og titter på meg stopper alt annet opp, og det er bare meg og deg, her og nå. Hva gjør vi så om dagene...? Vi triller tur, jeg, Trym og Taiga. Vi prøver å dra i bassenget i alle fall én gang i uka. Vi dra på småbarnstreff. Vi drar på besøk til besteforeldre og venner, og enkelte dager, ja enkelte dager er vi bare hjemme. "Bare hjemme", det høres sinnsykt kjedelig ut tenker du vel, men det kan ikke skje noe hver dag. Og hva gjør vi så når vi "bare er hjemme?" Jo, det skal jeg fortelle deg. Trym sover, ...spiser, ...bæsjer, ...tisser, ...skriker, ...smiler, ...ler, alt om hverandre. Hva gjør så jeg? Oppi alt dette prøver jeg å få spist frokost, gått på do, tatt en dusj, sminke meg, vaske klær, støvsuge, vaske opp, lage middag, -ting du kanskje tar for gitt! Jeg forteller deg dette fordi mange (les:menn) er av den oppfatning at når du skal ut i mammaperm skal du jo ha "ferie" (som de så fint kaller det) i nesten ett år. Alt kommer til å bli sååå fint og du kommer til å ha all verdens tid. Misforså meg rett, jeg elsker sønnen min over alt på jord, og jeg storkoser meg hjemme sammen med han, MEN noen ferie er det ikke. Prøv heller med fulltidsjobb, i tillegg til alt annet du prøver å rekke. Men dog, en fulltidsjobb jeg elsker og aldri ville vært foruten. 💙

Her sitter jeg så, klokken 00.42, og blogger. Blogger fordi jeg har lurt meg selv til å tro at jeg har så mye tid til overs. Blogger, for å vise MANNFOLK at det er faktisk ikke sånn det er, vi går ikke "bare hjemme" og har all verdens tid. Tid til overs, det har jeg på kvelden, når ungen sover søtt i sin seng. Og den velger jeg i dag på å bruke til å blogge. Blogge for å prøve å få deg til å le, om ikke mye så i alle fall litt.  Blogge, jeg, som skulle vært i seng for lenge siden, jeg, som skal til tannlegen i morgen tidlig. Nå er det på tide å avslutte kjenner jeg, før jeg sovner over ipaden. Tror jeg har brukt nesten 2 timer bare på dette innlegget 😂

La oss så oppsummere litt... Hittil har jeg skrevet noen ord om hvorfor jeg bestemte meg for å starte å blogge, i mitt neste blogginnlegg vil jeg la dere bli kjent med min lille familie, som består av Thomas, Trym og Taiga. 

Jeg kan jo også si at jeg blir å skrive om alt, -fra livet som mamma, til opplevelser, hverdagsproblemer, og mye mer. Men viktigst av alt, her kommer alt rett fra levra.

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

 

, Norge

Kategorier

hits